Om biskopen

Døpt til Kristus

Biskop Byers ble som spedbarn båret frem av foreldrene sine og døpt i metodistkirken i Caroleen, North Carolina, 7. april 1968. Han mottok denne dåpen av Herrens hånd, gjennom sin mors og sin fars tro.

En familiekirke

Fra han ble født til han reiste for å studere juss høsten 1996, var First United Methodist Church i Caroleen hans kirkelige hjem. Det var en familiekirke i ordets sanneste betydning. Faren hans og onklene hans, alle bygningsarbeidere av yrke, bygde den med egne hender, og de fleste i Byers-familien gikk i kirken der.

Troen var en selvfølgelig del av familiens hverdag. Faren hans tjente som kirkens lekleder og ledet gudstjenestene når den ordinerte presten var borte. En av onklene hans tjente som prest i den forente metodistkirke til han gikk av med pensjon, og denne onkelens sønn fulgte ham i den samme tjenesten og har siden også gått av med pensjon. Et annet søskenbarn ledet kirkekoret i flere tiår, og andre familiemedlemmer satt til forskjellige tider i kirkens administrative råd, underviste på søndagsskolen og hadde andre verv i kirken. Garland sang i barnekoret som barn.

Kirkefamilien hans omfattet langt flere enn hans blodsslektninger. Mange medlemmer som han ikke var i slekt med, var brødre og søstre i Kristus for ham, og de stod ham nær hele livet igjennom. Han har siden fra tid til annen vendt tilbake for å feire gudstjeneste der.

Kallet til tjeneste

Biskop Byers begynte sin yrkesbane i andres tjeneste som politibetjent i North Carolina i en alder av tjue år. Han tjenestegjorde som politibetjent i en by, som visesheriff i et county og til slutt som statlig etterforsker ved distriktsadvokatens kontor i det som den gang var distrikt 29, et distrikt på fem countyer. I løpet av nesten åtte år i politiet foretok han en rekke arrestasjoner for alvorlige forbrytelser og mottok flere regionale utmerkelser for tapperhet og for prisverdig tjeneste for samfunnet. I 1996 tildelte North Carolinas justisdepartement ham sine sertifikater i polititjeneste på grunnleggende, middels og avansert nivå. Det avanserte sertifikatet innehas av omtrent én prosent av polititjenestemennene i delstaten.

I 1996, mens han tjenestegjorde som distriktsadvokatens sjefetterforsker, søkte han og ble tatt opp på jusstudiet, og samme år begynte han sin juridiske yrkesbane. I løpet av sin juridiske karriere har han tjenestegjort som aktor under fire folkevalgte distriktsadvokater, til tider med ansvar for sju countyer. Resten av sin praksis har han utøvd som prosedyreadvokat, der han har representert saksøkere i sivile saker og forsvart tiltalte i straffesaker, hovedsakelig ubemidlede klienter.

Det var i disse årene han ble kalt til tjeneste for Kristus.

Kallet til den kirkelige tjeneste

Omkring 2007 kjente biskop Byers at Herren kalte ham til sin tjeneste. Apostelen Paulus gav dette rådet:

«Hver bli i det kall han blev kalt i!»1. Korinterbrev 7,20 (1930-oversettelsen)

Han var advokat da kallet kom, og han forble advokat.

Fra det øyeblikket han kjente dette kallet, søkte han et kirkesamfunn som stod i gyldig apostolisk suksesjon, der han kunne søke ordinasjon. Mange andre muligheter stod åpne for ham, men på grunn av spørsmålet om apostolisk suksesjon ledet Herren ham til Lutheran Orthodox Church. Der ble han veiledet som hyrde av presiderende erkebiskop Samuel Guido, Jr., som da var erkebiskop over hele kirkesamfunnet, og som han var direkte ansvarlig og redegjørelsespliktig overfor. Av erkebiskop Guido lærte han mye om troen, om hvordan en evangeliets tjener bør opptre, og om det høytidelige ansvaret dette embetet medfører.

Forming

Biskop Byers har ingen formell grad i teologi. Hans forming har skjedd gjennom år med disiplinerte studier og gjennom tjeneste under veiledning av presiderende erkebiskop Samuel Guido, Jr. og biskop Michael J. Kline i Exorcist Order of St. Michael. Juristens ferdigheter (å undersøke et spørsmål helt til kildene og å veie autoritet og bevis) lar seg naturlig overføre til trosspørsmål. Han har anvendt dem gjennom mange timer med inngående studier av Skriften, de apostoliske fedre, ørkenfedrene og Kirkens konsiler.

Overbevisninger

Biskop Byers bekjenner fullt og helt den apostoliske trosbekjennelse som sin tros bekjennelse, og han slutter seg også til den nikenske trosbekjennelse.

Han tror at det finnes ett Jesu Kristi evangelium. Der kristne kirkesamfunn og troende er uenige, skyldes forskjellene hovedsakelig menneskelige misforståelser, eller splid og strid som bevisst er vakt av fienden, om hvem Herren sa: «han er en løgner og løgnens far» (Johannes 8,44).

Han tror at Guds folk tørster etter kunnskap om ham, etter hans velsignelse og etter hans nærvær i sitt liv, og at de som virkelig tror, søker hans åsyn: «Mitt hjerte holder frem for dig [ditt ord]: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn» (Salme 27,8).

Han tror at intet enkelt kirkesamfunn eier hele sannheten, men at sannheten er spredt blant de kristne troendes kirkesamfunn. Han tror videre at Satan, som også kalles djevelen, ikke vil at menneskene skal komme til sannhets erkjennelse, men bare søker å ødelegge: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge» (Johannes 10,10).

Det som i høy grad mangler i denne nåværende onde tid, mener han, er en røst av en som roper i ørkenen (Jesaja 40,3; Matteus 3,3). Det vil si en sannhetskilde som ikke står i gjeld til noe kirkesamfunn eller noen politisk retning, uten noen annen hensikt enn å forkynne og overbringe Guds sanne ord, ufiltrert og uhindret av den institusjonelle religionens virkemåte og politikk i sin alminnelighet. Biskop Byers vil skrive sannheten slik han forstår den, uten hensyn til kirkesamfunnenes preferanser, politisk korrekthet eller de økonomiske følgene for kirkens kasser. Som enhver biskop som er gyldig kalt og vigslet, er han utrustet med sitt hellige embetes myndighet til å avgjøre trosspørsmål, og han vil gjøre det uten lidenskap eller fordom.

Han søker enhet blant Guds folk, men han husker Herrens ord: «I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd» (Matteus 10,34). Å følge hans røst vil av sin natur skille det som må skilles. Dette arbeidet vil bli utført gjennom en serie skrifter for de kristne troende.

Ordinasjon

17. august 2008 ble han ved håndspåleggelse i St. Paul’s Lutheran Orthodox Chapel i Palmerton, Pennsylvania, ordinert til evangeliets tjener.

Fra ordinasjonen til bispevigselen tjente han som evangeliets tjener i bispedømmet Western North Carolina og som kirkens juridiske direktør.

Et bekreftelsesbrev

I årene mellom ordinasjonen og bispevigselen gjorde erkebiskop Guido ham kjent med biskop Michael J. Kline. De to ble gode venner, og biskop Byers ble medlem av Exorcist Order of St. Michael, som biskop Kline da ledet. Han bistod biskop Kline i en rekke bispelige saker.

Biskop Kline var ikke medlem av Lutheran Orthodox Church, og beslutningen om å vigsle biskop Byers til biskop lå hos denne kirken alene. Det krevdes ikke noe brev fra ham. Men på grunn av deres samarbeid, og på grunn av hans faste overbevisning om at biskop Byers burde vigsles til biskop, sluttet biskop Kline seg til den bispelige vurderingen om at han var verdig, og at hans kall til å være biskop i apostolisk suksesjon var sant. 18. april 2013 utstedte han dette brevet med samtykke og bekreftelse.

Bispevigsel

20. april 2013 ble Garland F. Byers, Jr. i St. Paul’s Lutheran Orthodox Chapel, som den dagen holdt til hos American Legion Post 16, Slatington, Pennsylvania, vigslet til biskop ved håndspåleggelse under feiringen av den hellige eukaristi, og han ble biskop i bispedømmet Western North Carolina.

Samme dag tildelte kirken ham graden doktor i teologi (honoris causa) som anerkjennelse av hans arbeid med kirkens teologiske saker og spørsmål, slik kirker iblant har for skikk.

Erkebiskop og avskjed i kjærlighet

Biskop Byers ble senere opphøyet til erkebiskop i bispedømmet Western North Carolina. Deretter trådte han ut av Lutheran Orthodox Church. Beslutningen var hans egen, tatt av personlige grunner, og den sprang ikke ut av noen uenighet med noe medlem av bisperådet eller av det administrative organet. Han står fortsatt i kirkefellesskap med dem. Han elsker hvert medlem av denne kirken som en bror eller søster i Kristus, og han er takknemlig for den rollen de hadde i å føre ham til Kristus og til de hellige ordener.

Biskop for folkeslagene, under apostolisk oppdrag

Etter bispevigselen ble biskop Byers ført til erkjennelsen av at hans kall verken var å være hyrde for en menighet eller å tjene som stiftsbiskop med tilsyn over prestene i et område. Hans kall er evangeliets tjeneste gjennom det skrevne ord, og å legge frem sann lære for Guds folk.

Han beskriver dette arbeidet med Herrens egne ord:

Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.»Matteus 13,52 (1930-oversettelsen)

Som Rikets skriftlærde bærer han frem nytt og gammelt og prøver begge deler på Jesu Kristi evangelium, med Den hellige ånd som sin veileder. Han øser fritt av vitnesbyrdet fra enhver kristen tradisjon, taler ikke på vegne av noe kirkesamfunn og søker enhet i Kristi Kirke.

Han gjør ikke krav på noen bispedømmemessig eller territoriell myndighet over noen kirke eller noe kirkesamfunn, noe sted. Han skriver under det oppdraget Kristus gav sine apostler:

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!»Matteus 28,19–20 (1930-oversettelsen)

Selv om biskop Byers ser på seg selv som Rikets skriftlærde, beholder han bispeembetets fulle sakramentale myndighet og kan utføre enhver sakramental handling som hører til dette embetet.

Det skrevne ords tjeneste, arbeidet til Rikets skriftlærde, legges frem i sin helhet under Publikasjoner, der skriftene hans er nummerert i publiseringsrekkefølge og datert.

Uavhengige kilder

Lesere som ønsker å etterprøve denne dokumentasjonen, kan slå opp i følgende:

• Lutheran Orthodox Church, Clergy List, som nevner Garland Byers blant kirkens registrerte geistlige. Selv om biskop Byers i noen år ikke har vært tilknyttet Lutheran Orthodox Church, står han fortsatt i kirkefellesskap med den og har fullmakt til å lede gudstjenester i dens kirker på dens anmodning. Clergy List er en fortegnelse over godkjente geistlige, ikke over aktive geistlige underlagt kirkesamfunnets styring.
• Lutheran Orthodox Church, Convocation 2013, kirkens beretning om generalforsamlingen i april 2013, der biskoper ble vigslet.
• Lutheran Orthodox Church, Apostolic Lineage, som dokumenterer bispevigselen av erkebiskop Samuel Guido, Jr. i New York 11. juli 2004, ved erkebiskop Nils Bertil Persson, med erkebiskopene Peter Paul Brennan og Irl Gladfelter som medkonsekratorer.
• Biskop Byers’ apostoliske suksesjon, som følger hans suksesjonslinjer tilbake til apostlene.